Elverum var det klart beste laget i grunnserien i REMA 1000-ligaen menn 2025/26. Med 47 poeng, flest scorede mål og færrest baklengsmål vant laget serien fire poeng foran Kolstad.
Bak de to topplagene tok Bergen tredjeplassen, mens flere spillere leverte sesonger som skilte seg tydelig ut. Simon Jeppsson ble både toppscorer og kåret til årets spiller av spillerne i ligaen.
Hovedanalysen gjelder grunnserien. Sluttspillet oppsummeres separat fordi det ga sesongen en annen vinner.
Elverum var best i begge ender av banen
Elverum avsluttet de 26 seriekampene med 23 seire, én uavgjort og bare to tap. Laget scoret 868 mål og slapp inn 677. Målforskjellen på pluss 191 var klart best i ligaen.
Det spesielle er kombinasjonen. Elverum hadde både ligaens mest produktive angrep og beste forsvar målt i antall mål. Kolstad fulgte nærmest med 852 scorede og 712 innslupne mål. Laget endte på 43 poeng – fire bak Elverum – etter 21 seire, én uavgjort og fire tap.
Omregnet til gjennomsnitt scoret Elverum 33,4 mål og slapp inn 26,0 per kamp. Kolstad lå nær offensivt med 32,8 mål, men slapp inn 27,4. Forskjellen mellom lagene var derfor ikke én enkelt ekstrem styrke, men at Elverum holdt et litt høyere nivå i begge ender av banen gjennom hele grunnserien.
Elverums gjennomsnittlige målforskjell var 7,3 mål per kamp, mot Kolstads 5,4. Over 26 kamper blir små forskjeller store: Elverum scoret 16 flere mål og slapp inn 35 færre enn Kolstad. Det forklarer mye av avstanden på 51 mål i samlet målforskjell.
De fem øverste lagene i grunnserien var:
Plass | Lag | Poeng | Målforskjell |
|---|---|---|---|
1 | Elverum | 47 | +191 |
2 | Kolstad | 43 | +140 |
3 | Bergen | 36 | +62 |
4 | Drammen | 35 | +40 |
5 | Runar | 33 | +48 |
Bergen tok tredjeplassen med 16 seire og fire uavgjorte. Drammen vant like mange kamper, men endte ett poeng bak. Runar scoret 861 mål – nest flest i ligaen – men slapp samtidig inn 813. Det forklarer hvorfor et svært produktivt angrep ikke var nok til en topp tre-plassering.
Kampen bak de to beste
Avstanden fra Kolstad på andreplass til Bergen på tredjeplass var sju poeng. Deretter var feltet tettere: bare tre poeng skilte Bergen fra Runar på femteplass. Bergen og Drammen vant begge 16 kamper, men Bergens fire uavgjorte ga ett poeng mer enn Drammens tre.
Runar illustrerer samtidig hvorfor det er risikabelt å bedømme et lag bare etter antall scorede mål. Lagets 861 mål var bare sju færre enn Elverums, men Runar slapp inn 136 flere. Angrepet holdt toppnivå målt i produksjon, mens balansen mellom angrep og forsvar gjorde at laget endte som nummer fem.
Simon Jeppsson: toppscorer og årets spiller
Kolstads Simon Jeppsson ble kåret til årets spiller etter avstemning blant spillerne i REMA 1000-ligaen. Han ble også offisiell toppscorer med 207 mål på 26 kamper – ett mål foran Emil Havsgård fra Bækkelaget.
Norsk Topphåndball oppgir i tillegg 123 assists og 68,5 prosent uttelling for Jeppsson. Det gir et bilde av en spiller som ikke bare avsluttet mye, men som også skapte muligheter for lagkameratene.
De fem øverste på den offisielle toppscorerlisten var:
Plass | Spiller | Lag | Mål |
|---|---|---|---|
1 | Simon Jeppsson | Kolstad | 207 |
2 | Emil Havsgård | Bækkelaget | 206 |
3 | David Walstad Haugstvedt | Drammen | 176 |
4 | Ciljan Sagosen | Bergen | 153 |
5 | Agust Daniel Svensson | Fjellhammer | 151 |
Jeppssons sesong blir enda mer interessant når den ses opp mot lagresultatet. Kolstad hadde ligaens nest beste målforskjell, og Jeppsson sto alene for nesten en fjerdedel av lagets mål.
207 mål tilsvarer nesten åtte mål per seriekamp. Samtidig var avstanden til Emil Havsgård bare ett mål. Toppscorertittelen ble dermed avgjort på den minste mulige marginen, selv om begge lå klart foran David Walstad Haugstvedt på tredjeplass.
Måltall bør likevel leses sammen med rolle og ansvar. En spiller som tar straffekast og mange avslutninger kan bygge et høyt totalvolum, mens en annen kan bidra mer gjennom målgivende pasninger, forsvarsarbeid eller ved å skape rom. Jeppssons 123 registrerte assists er derfor viktig kontekst til de 207 målene.
Jeppsson toppet også 3Steps Score
3Steps Score samler flere registrerte bidrag i ett mål. Mål, redninger, assists, ballgjenvinninger og blokker trekker opp, mens blant annet bomskudd, tekniske feil og utvisninger trekker ned. Dermed gir scoren et bredere bilde enn en ren toppscorerliste.
De fem høyeste scorene blant utespillerne i grunnserien var:
Plass | Spiller | Lag | 3Steps Score |
|---|---|---|---|
1 | Simon Jeppsson | Kolstad | 197,49 |
2 | David Walstad Haugstvedt | Drammen | 175,49 |
3 | Emil Havsgård | Bækkelaget | 163,12 |
4 | August Lind Oma | Drammen | 158,52 |
5 | Ciljan Sagosen | Bergen | 151,45 |
Jeppsson beholdt førsteplassen også når flere deler av spillet ble regnet med. David Walstad Haugstvedt fulgte nærmest, mens Emil Havsgård, August Lind Oma og Ciljan Sagosen fullførte topp fem. At Drammen hadde to spillere på listen, bidrar med mer kontekst til lagets fjerdeplass.
For keepere bruker analysen en korrigert variant som også tar hensyn til innslupne mål. Thomas Grahn hadde høyest korrigert score med 74,50, tett foran Rasmus Bech med 73,84 og Richard Frisk med 63,36.
3Steps Score er en samlet sesongscore og belønner derfor både kvalitet og spilletid. Den bør brukes som et supplement, ikke som en endelig fasit på hvem som var best. Rolle, antall kamper og hvilke situasjoner spilleren deltok i er fortsatt viktig kontekst.
Kant- og linjespillere hadde høy uttelling
Blant spillere med minst 100 registrerte avslutninger var disse mest effektive i datasettet:
Spiller | Lag | Mål/skudd | Skuddprosent |
|---|---|---|---|
Eirik Kulvedrøsten Soløst | Elverum | 97/122 | 79,5 % |
Péter Lukács | Elverum | 112/142 | 78,9 % |
Tollef Oskar Lindqvist | Kristiansand | 129/165 | 78,2 % |
Lars Eirik Larsen | Kristiansand | 138/177 | 78,0 % |
Listen må tolkes i lys av spillerroller. Kant- og linjespillere avslutter ofte fra andre situasjoner enn bakspillere, mens spillere som tar mange pressede distanseskudd normalt får lavere prosent. Skuddprosent alene avgjør derfor ikke hvem som var best.
Også volumet i tabellen betyr noe. Lars Eirik Larsen kombinerte 78,0 prosent uttelling med 177 avslutninger, mens Eirik Kulvedrøsten Soløst hadde den høyeste prosenten med 122 avslutninger. Begge prestasjonene er sterke, men de beskriver forskjellige kombinasjoner av effektivitet og belastning.
For trenerteam er dette et godt eksempel på hvorfor terskler er nyttige i analyse. Uten kravet om minst 100 avslutninger kunne spillere med få skudd dominert prosentlisten. Med en tydelig terskel blir sammenligningen mer robust, samtidig som posisjon og skuddtype fortsatt må tas med i vurderingen.
Thomas Grahn ledet keeperstatistikken
Blant keepere som møtte minst 400 registrerte skudd var disse best i datasettet:
Keeper | Lag | Redninger | Skudd møtt | Redningsprosent |
|---|---|---|---|---|
Thomas Grahn | Fjellhammer | 243 | 691 | 35,2 % |
Joachim Søholm Christensen | Nærbø | 219 | 623 | 35,2 % |
Richard Frisk | Elverum | 196 | 567 | 34,6 % |
Rasmus Bech | Halden | 297 | 892 | 33,3 % |
Også her trengs kontekst. Keeperens prosent påvirkes av hvilke skudd laget tillater, hvor avslutningene kommer fra og hvordan forsvar og keeper samarbeider. Les mer om hvordan keeperstatistikk bør tolkes.
Thomas Grahn og Joachim Søholm Christensen endte begge på 35,2 prosent etter avrunding, men på ulikt antall skudd. Rasmus Bech hadde en lavere prosent, men møtte 892 skudd og sto for 297 redninger – flest blant keeperne i tabellen. Det viser forskjellen mellom effektivitet og samlet arbeidsmengde.
En keeperanalyse blir mer nyttig når redningsprosent deles etter blant annet skuddposisjon, angrepstype og kampfase. Da kan treneren skille mellom et individuelt keeperproblem og situasjoner der forsvaret konsekvent gir motstanderen gode avslutninger.
Kolstad vant sluttspillet
Elverum var best gjennom de 26 kampene i grunnserien, men Kolstad vant sluttspillet. Dermed fikk sesongen to forskjellige vinnere: Elverum tok seriegullet, mens Kolstad avsluttet sesongen som sluttspillmester.
Elverum slo Fjellhammer i to strake kvartfinaler, men møtte Drammen i semifinalen. Begge kampene ble avgjort med ett mål: 36–35 og 33–32 til Drammen. Etter en grunnserie der Elverum bare tapte to ganger, ble to jevne semifinaler nok til å stoppe laget før finalen.
Kolstad slo Nærbø 2–0 i kvartfinalen. I semifinalen tapte laget først 30–33 mot Bergen, før det svarte med seier 33–30 og 38–32. Mot Drammen i finalen vant Kolstad begge kampene: 34–30 hjemme og 39–24 borte. Sluttspillet viste dermed en annen styrke enn grunnserietabellen alene: Kolstad leverte best da hver kamp kunne avgjøre sesongen.
Drammens vei til finalen var også verdt å merke seg. Laget ble nummer fire i grunnserien, slo Runar etter tre kvartfinaler og eliminerte deretter serievinner Elverum. Det understreker at sluttspillformatet belønner form, kampplan og prestasjon i korte serier på en annen måte enn stabilitet over 26 seriekamper.
Hva forteller sesongen samlet?
Grunnserien hadde et tydelig topplag i Elverum, men flere ulike historier bak serievinneren. Kolstad hadde årets spiller og toppscorer. Bergen kombinerte stabilitet med ligaens tredje beste målforskjell. Runar viste samtidig at mange mål ikke nødvendigvis er nok når laget også slipper inn mye.
På spillernivå viser tallene hvorfor det er viktig å bruke flere mål på prestasjon. Totalt antall mål belønner volum og ansvar. Skuddprosent sier noe om effektivitet, men påvirkes av skuddtype og posisjon. Redningsprosent trenger informasjon om avslutningene keeperen møter.
Det mest presise svaret på hvem som preget sesongen blir derfor en kombinasjon: Jeppsson fikk spillernes anerkjennelse og toppscorertittelen, mens 3Steps-dataene løfter frem flere ledere innen effektivitet og keeperspill.
Hva kan trenere ta med seg fra tallene?
På lagsnivå er Elverum den tydeligste lærdommen: stabil prestasjon i begge ender av banen gir større utslag over en hel serie enn én isolert spisskompetanse. Runars tall viser motsatsen. Et angrep som produserer nesten like mye som serievinnerens er ikke nok dersom laget samtidig gir fra seg for mange mål.
På spillernivå bør totaler og prosenter brukes sammen. Totalmål forteller hvem som bar mye ansvar og leverte over tid. Skuddprosent sier mer om uttellingen på sjansene, men må deles etter rolle og avslutningstype. Det samme gjelder keepere: prosent, volum og kvaliteten på skuddene de møter beskriver ulike deler av prestasjonen.
Den praktiske verdien ligger derfor ikke bare i en sluttrangering. Ved å følge de samme målene fra kamp til kamp kan et trenerteam oppdage utvikling, sammenligne perioder og undersøke hvorfor resultatene endrer seg. Sesongtallene gir oversikten; kamp- og hendelsesdataene gir forklaringen som kan brukes i treningsarbeidet.
Om datagrunnlaget
Lagtabellen og de offisielle målopplysningene er hentet fra Norges Håndballforbund og Norsk Topphåndball.
Analysen dekker alle de 182 kampene i grunnserien. Kampresultatene er komplette, mens enkelte kamper har mindre detaljerte hendelsesdata enn resten. To kamper mangler til sammen fem registrerte målhendelser. Det utgjør en svært liten del av datagrunnlaget og påvirker ikke hovedbildet, men enkelte spillertall kan derfor avvike litt fra de offisielle tallene.
Kilder: NHFs offisielle sluttabell for 2025/26, Norsk Topphåndballs toppscoreroversikt og kåringen av årets spiller.